Crohns og familie

Når jeg snakker om familie, mener jeg selvfølgelig min ekte familie, men også mine nærmeste venner.

Mine nærmeste tok det naturlig nok svært trist at jeg hadde fått en kronisk sykdom. I og med at jeg var i militæret på den tiden jeg fikk vite at jeg hadde crohns sykdom, fikk de ikke vite det med en gang, og de visste heller ikke noe om tiden før hvor symptomene hadde vært såpass sterke at jeg til slutt valgte å gå til legen.

I starten var jeg veldig flau over å ha fått en slik sykdom, og jeg visste omtrent ingenting om den. Men jeg ringte hjem og sa ifra hva som hadde skjedd og prøvde å forklare så godt jeg kunne, men jeg ba dem hjemme samtidig om å ikke si det til noen fler i min familie eller noen andre. På det tidspunktet trodde jeg at jeg bare kunne knaske noen tabletter, så ville magen ordne seg rimelig kjapt. Men der kunne jeg nesten ikke tatt mer feil!

Tiden gikk, og for å gjøre en lang historie kort, ble jeg etter 6 mnd med crohns sykdom dimmitert fra militæret og kom hjem. I mellomtiden hadde mine besteforeldre fått vite at jeg var syk, men jeg ville ikke at dem skulle si det til noen andre, hverken til min familie eller andre nære venner. Jeg prøvde å holde det hele hemmelig for de fleste rundt meg.

Etter en lang, dårlig periode hjemme, og mange dumme unnskyldninger til kameratene mine om hvorfor jeg bare var hjemme og aldri var med dem på ting, valgte jeg til slutt å forklare det som det var, selv om jeg fortsatt var ganske flau. Jeg trodde jeg ville klare å ri det hele av, men det tok for lang tid, og isteden for å virke usosial og uengasjert, valgte jeg å ikke lenger holde det som noen hemmelighet. Da hadde det altså gått over 1 år...

Så du kan si at jeg har opplevd begge sider av dette. Holde det hemmelig, og fortelle det til alle som vil vite om det. Og konklusjonen er at det er bedre å fortelle det med en gang. Ja, det er kanskje flaut, og nei, du vil selvfølgelig ikke være syk, men hvis du forklarer hvordan sykdommen fungerer så vil de fleste forstå, og de som ikke gjør det bør man vel heller ikke ta så godt vare på?

Uansett, prøv å være åpen om det og ikke hold det inni deg. Det gjør det hele bare verre og du vil til slutt miste venner osv. Dessuten kommer familie og venner kanskje med mange gode råd og tips de har plukket opp, for jeg regner med at de vil ha deg frisk igjen de også! Og ja, det kommer antakeligvis også mange dumme forslag, men da gjelder det bare å prøve å forklare dem at dette ikke bare er litt diaré, men faktisk en kronisk sykdom som det vil ta tid å prøve og bli bra med. Ellers kan man bare nikke på hode og snakke med hvis man synes forslagene enkelte kommer med er helt på tryne, hvis man ikke vil såre noen. Bare si "ja, ja" og vær med til det hele er over! Husk at de prøver bare å hjelpe til så godt de kan... Vil du vite hvordan en familie med små barn bør forholde seg til barnet sitt hvis det har fått crohns sykdom, klikk her...

Familien til folk er forskjellig, og derfor kan jeg bare snakke for meg selv, men tips til de forskjellige familiene kan være:

  • prøve å hjelpe til så godt du kan

  • gjør en innsats med å lære deg mest mulig om sykdommen

  • vær tålmodig, det vil være gode og dårlige dager

  • vær positiv! Mange mennesker klarer å bli symptomfri med crohns sykdom

  • snakk gjerne mye med legene og få et godt forhold til dem

  • let rundt om tips og informasjon på internett. Du kan finne mye bra informasjon og tips der

  • ikke gi opp!

  • gi personen med sykdommen litt rom. Man kan ofte føle seg kvalm og uggen med crohns sykdom, så prøv derfor å føle litt på de situasjonene




    Klikk her for å komme tilbake til førstesiden til crohns sykdom...